Advent er ventetiden før jul, en tid fylt med tradisjoner, refleksjon og forberedelser. Ordet "advent" kommer fra latin adventus, som betyr "Herrens komme", og har vært brukt som navn på denne perioden helt siden slutten av 400-tallet.
Første søndag i advent markerer begynnelsen på kirkeåret. Denne dagen faller alltid mellom 27. november og 3. desember. I de protestantiske og katolske kirkene varer adventstiden i fire uker, mens den i ortodokse tradisjoner strekker seg over seks uker. Enkelte reformerte og anglikanske kirker markerer derimot ikke advent på samme måte.
Gjennom historien har advent også vært forbundet med faste. Allerede rundt år 480 ble det bestemt at mandager, onsdager og fredager i advent skulle være fastedager for åndelig forberedelse til Jesu fødsel. I flere katolske land praktiseres dette fremdeles, mens fastetradisjonene mistet betydning i protestantiske land etter reformasjonen. I Norge, derimot, levde enkelte fasteskikker videre i bondesamfunnet, der kostholdet gjerne ble enklere frem mot jul.
Historisk sett var advent også preget av måtehold i matveien. For eksempel skulle barn få mindre mat i denne perioden, slik at de gledet seg ekstra til den fete julematen i julen. Enkelte steder startet denne tradisjonen allerede 23. november, på St. Clements dag. Fisk var en viktig del av fastematen, noe som kanskje forklarer den sterke tradisjonen for lutefisk i adventstiden.
I vår tid har advent endret karakter. Fra å være en periode for faste og ettertanke, har den blitt en tid preget av julebord, shopping og forberedelser. Butikker holder søndagsåpent, kjøpesentre utvider åpningstidene, og nattåpne butikker blir stadig mer vanlig.
Julemarkeder har blitt spesielt populære og byr ofte på nostalgisk julestemning med håndlagde gaver og eksklusive matvarer. Mange benytter også adventstiden til å arrangere juleverksteder med venner og familie, der de lager pynt, gaver og julegodt mens de koser seg med pepperkaker og gløgg.
Advent er også en tid for sosiale sammenkomster. Skoler, barnehager og foreninger arrangerer juleavslutninger og julelunsjer, og blant elever og studenter er juleball blitt en fast tradisjon. Selv om julefestene tidligere var forbeholdt perioden etter julaften, har mange av de store feiringene nå flyttet til adventstiden.
Frem til andre verdenskrig ble advent primært markert i kirkene, men i dag har pynting av hjemmene blitt en fast del av tradisjonen. Adventskranser, lys og kalendere skaper en lun stemning, og lilla har etablert seg som adventstidens farge.
Adventsstaken er spesielt sentral i mange hjem. Hver søndag tennes et nytt lys, og mange leser eller synger et vers fra en adventssang for å markere dagen. Blant de mest kjente versene er «Tenn lys», som har blitt en kjære tradisjon for mange.